Denne uken har jeg faktisk vært ganske opptatt, noe som jeg syntes er bra siden det skjer egentlig ganske lite ellers. Onsdag var jeg på besøk med ei venninne av meg, vi spiste pasta og pratet i mange timer før jeg tok bussen hjem igjen. Torsdag besøkte jeg Alan i fengselet, fredag vasket jeg litt hos mormor, og igår så var vi i 90 årsdagen til mormor. Det var koselig å treffe familien og spise masse god kake. Idag er det søndag, så da skjer det ikke så mye, så da får vi se hva som skjer neste uke igjen ☺️ Jeg skal ihvertfall til fysioterapeut imorgen, jeg har gått der hver uke nå siden jeg har slitt en del med nakke og skuldre. Men ryggen har blitt mye bedre enn før, så det funker jo å gå dit.

Idag sitter jeg faktisk og leser gamle blogginnlegg på bloggen min, er så gøy å se tilbake på hva jeg skrev og gjorde for sånn 2-3 år siden eller mer! Det er veldig positivt med å ha en blogg, for da ser du hva du har gjort på og kan mimre tilbake.

Heihei. Denne mandagen hadde jeg time for å ta celleprøve hos gynekologen, men når jeg kom dit så hadde jeg visst tatt det i april i fjor, og da var det unødvendig å ta det igjen, så da ble det en liten bomtur til Ålesund. Men jeg møtte en venninne av meg, og vi satt på en kafé og spiste god mat og pratet en god stund, så da ble det egentlig ingen bomtur likevel ☺️ Jeg var ihvertfall veldig fornøyd med maten, det var kyllinglefser med nachos pluss noe dressing til.

I morgen skal jeg besøke Alan i fengselet igjen, så det gleder jeg meg til. Vi hadde videosamtale på tirsdagen også så da fikk vi pratet sammen i en time. Jeg håper advokaten hans får ned straffen hans med 1-2 måneder, eller at han blir løslatt før han har sonet de 6 månedene. Så til da så tar jeg bare en og en dag om gangen.

Da har det vært rettssak, og dommen er avgjort. Alan må sitte i litt over 6 måneder i fengsel, så det betyr at han kommer ikke ut før kanskje i slutten av mars eller begynnelsen på april neste år. Han ble egentlig dømt til 1 år, men 1 år vil si 8 måneder pluss at de trekker fra dagene han har sonet til nå, så da blir det litt over 6 måneder. Men det kan hende han kan få mindre straff siden de skal anke, pluss etter han har sonet halve straffen er det mulig å søke om løslatelse. Så jeg håper virkelig han kommer ut før.

 

Det er sykt at han må sitte i et fengsel når han ikke har gjort noe galt. Og det var fælt å være i rettssak, siden jeg aldri har vært i en før. Jeg er ihvertfall glad for at jeg kan besøke han hver uke og at vi kan prate i tlf sammen. Så håper jeg bare at tiden går fort til han kommer ut igjen! Man får bare holde seg opptatt med ting og ikke tenke så mye på det, selv om det er vanskelig noen ganger.